Fotball

Jeg kan høre brølene inni hodet mitt. “Jaaaaaa, ååååhhh, neeeeeiiii”

Jeg har aldri skjønt facinasjon for fotball. Jeg har et uanstrengt forhold til sport generelt, og ser gjerne en hånballkamp i ny og ne. Men, fotball skjønner jeg meg rett og slett ikke på. Joda, jeg skjønner jo spillet, men uansett hvordan jeg vrir og vender på kan jeg ikke skjønne menns galskap når det gjelder fotball. De slipper liksom alt de har i hendene så snart de ser et glimt av fotball. Det virker som det heller ikke er så fryktelig nøye hvem som spiller, så lenge en fotball er innvolvert.

I kveld er det visst en stor kveld for entusiaster der ute. Såpass har jeg fått meg meg. Umulig å ikke få med seg. Facebook oppdaterer nye poster i et kjør. “Go United, Glory Glory United” Også finnes det jo de som hater United også, og heier på Barcelona. Og hatet uttrykkes sterkt. I barnehager er det til og med små barn som går rundt og sier at de hater det og det laget, som oftes Liverpool eller United. grøss.

Så har du jentene som digger fotball, og vet navnet på alle på yndlingslaget og går rundt i fotballtrøye. Det skjønner jeg i alle fall ikke, og mistenker sterkt at det er en gjeng med wannabies som desperat prøver å sjekke menn. Men hva vet vel jeg. Jeg er bare glad jeg har sendt mannen på pub og slipper å skvette opp til hyl og brøl fra Tv-stua  i tid og utide.

Go United! Alt for å ha en blid og fornøyd mann.