You are currently browsing the monthly archive for mai, 2009.
Jeg kan høre brølene inni hodet mitt. “Jaaaaaa, ååååhhh, neeeeeiiii”
Jeg har aldri skjønt facinasjon for fotball. Jeg har et uanstrengt forhold til sport generelt, og ser gjerne en hånballkamp i ny og ne. Men, fotball skjønner jeg meg rett og slett ikke på. Joda, jeg skjønner jo spillet, men uansett hvordan jeg vrir og vender på kan jeg ikke skjønne menns galskap når det gjelder fotball. De slipper liksom alt de har i hendene så snart de ser et glimt av fotball. Det virker som det heller ikke er så fryktelig nøye hvem som spiller, så lenge en fotball er innvolvert.
I kveld er det visst en stor kveld for entusiaster der ute. Såpass har jeg fått meg meg. Umulig å ikke få med seg. Facebook oppdaterer nye poster i et kjør. “Go United, Glory Glory United” Også finnes det jo de som hater United også, og heier på Barcelona. Og hatet uttrykkes sterkt. I barnehager er det til og med små barn som går rundt og sier at de hater det og det laget, som oftes Liverpool eller United. grøss.
Så har du jentene som digger fotball, og vet navnet på alle på yndlingslaget og går rundt i fotballtrøye. Det skjønner jeg i alle fall ikke, og mistenker sterkt at det er en gjeng med wannabies som desperat prøver å sjekke menn. Men hva vet vel jeg. Jeg er bare glad jeg har sendt mannen på pub og slipper å skvette opp til hyl og brøl fra Tv-stua i tid og utide.
Go United! Alt for å ha en blid og fornøyd mann.
I morgen ligger nok billetten min i postkassen. Et stykke papir i form av lykke!
Da det ble annonsert at The Killers skulle spille på Hove visste jeg bare med en gang at dit må jeg! At i tillegg White Lies står på programmet er gjør det hele fantastisk. For ikke å snakke om Faith No More. Hvem hadde vel trodd at jeg skulle få oppleve de Live. Jeg kjenner jeg er så entusiastisk at jeg har lyst til å strø om meg med superlativer.
Absolutt favoritt for tiden.
Fantastisk by!
I april dro vi på Blåtur til Amsterdam med jobben. En by jeg aldri har hatt i tankene som mulig reisemål, men heldigvis har jeg fått oppleve byen. En by med uttalige muligheter og opplevelser.
Selvsagt måtte vi oppleve blomstringen av tulipaner. Vi dro til Keuchenhof, og fikk virkelig en nydelig opplevelse der.
Museum er det flust av i Amsterdam, men det er også milelange køer for å komme inn, så forbered deg på mye venting. Vi fikk besøkt Van Gogh-museumet og Anne Franks hus.
Jeg anbefaler også å slappe av på kanaltur. De finnes mange selskap som kan guide deg gjennom de mange kanalene som finnes i byen. Vi slappet av en søndag gjennom kanalene med tapas og champagne! Morsom å se byen fra denne vinkelen også.
Red light district må man jo ha med seg. Underlig plass, og sikkert veldig populært for turister. Live sex-show kan man få med seg på nesten hvert gatehjørne. Mer er det vel ikke å si om den saken.
Mat og shopping er også bra, og det finnes mange opplevelser også innen restauranter. Vi gikk på c’taste for en smaksopplevelse. På denne restauranten er alle servitører blinde, og lokalet er så mørkt at man ikke ser hånden foran seg. Vi oppgir preferanser, men bestemmer ikke mat selv. Vi visste altså ikke hva vi hadde spist før etterpå. Høres litt skummelt ut, men jeg garanterer at det var en fantastisk matopplevelse. Vi fikk servert tre retter. Først fisk, så and. Desserten fant jeg aldri ut av, men nydelig var den uansett.
Til slutt må advare mot syklistene. De er overalt, og ikke alle har like god kontroll. 
Nå skal jeg atter igjen prøve å blåse liv i bloggen. Mangelen på oppdateringer har vel bevist at blogging kanskje ikke er min sterkeste side, men jeg gir ikke opp riktig enda!
I det siste har jeg gjennoppdaget gleden ved håndarbeid. Symaskina er tatt frem, og veskesying har visst seg å være et utrolig rekresjon i en ellers så hektisk hverdag. Og ikke minst den enorme gode følelsen av å skape noe.
Til nå har jeg sydd vesker til venner, men nå har alle fått sitt eksemplar, så nå legger jeg ut for salg. Veskebutikk vil komme etterhvert.
Så får vi se om jeg klarer å blåse liv i bloggen atter igjen.
Innspill