Faen, som jeg ser ut. Lårene, armene og ryggen er dekket med enorme blåmerker. Jeg har hatt akkurat de samme blåmerkene før, alikevel får jeg de gladelig igjen. Det blir definitivt ikke noen tur til badeland med ungene denne uka, slik som jeg ser ut.
I bakgrunnen spilles Killing in the name of, og jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å begynne. Vi er i utdrikningslag, og skal spille paintball. Det er utrolig morsomt, og adrenalinet begynner å spre seg i kroppen. Jeg vet ikke helt hvorfor denne følelsen kommer av tanken på springe rundt som en idiot og leke krig. Egentlig ikke en følelse jeg vil vedkjenne, ettersom jeg jeg hater våpen og krig. Herregud, ungene mine får ikke eie en liten lekepistol engang. Enda går jeg mer en gjerne gjennom dette, til tross for at jeg ser ut som et fargekart på kroppen etterpå.
Fordelen er at jeg får ut aggreasjon i form av gummikuler, og mannen får en kone som er rolig og balansert.
Paintball er dritgøy. Ganske enkelt.