Etter langt om lenge har jeg nå bestemt meg for å prøve meg på bloggen igjen. Det skal faktisk inn på listen over målene mine for 2008. Som jeg forøvrig har laget i power point-presentasjon, så da skjønner dere kanskje at jeg kjeder meg meg for tiden.
Så satser jeg på å komme sterkere tilbake.
Jeg kjenner det på hele kroppen. Etter en lang og deprimerende vinter er våren endelig her. Lysten melder seg til å vaske vinduer, rydde søppel, ta frem alle joggeskoene, rydde bort de siste små haugene med snø, være ute, flørte og kaste klærne. Ja, jeg har i grunnen lyst til å gjøre alt.
SÃ¥ deilig!
Til slutt en liten sang som minner meg om vår.
Lindamac har tagget meg igjen. Greit med litt hjelp på veien, om hva man skal finne på å skrive om i en hektisk hverdag. Spesielt når det er så morsomme temaer.
Fem bloggere fra listen min.
Som skal kobles til fem sanger fra spillelisten min:
Ettersom jeg får denne litt sent, så har sikkert alle allerede gjort denne. Men vi prøver.
Avil er helt klart Bertine og A girl like you. Tøff, feminin og typete.
Muppyen må bli Tool med Sober. Rå, hard og absolutt ikke sober på festen. Hehe.
Malcam vil jeg koble til Scissor sister og Dont feel like dancing. Gal, eksentrisk og vet hva hun vil.
Allikin er litt vanskeligere, men jeg prøver å koble henne med Nick Cave og People aint no good. Ser for meg at man kan sitte i en dyp samtale sammen med henne og diskutere livet.
turkis får Mika og Grace Kelly. Ganske enkelt fordi hun er vakker som henne.
Så kan dere anse dere som tagget. 
Skriv ned seks underlige/ sære/ eiendommelige ting om deg selv. Deretter sender du utfordringen videre til andre bloggere.
Lindamac har tagget meg. Hun vil gjerne vite hva mine særegenheter er. Jeg anser meg ikke som spesielt sær, men hvem vet hva andre mener. Jeg har enelte vaner, som andre kanskje vil kalle uvaner. Uansett….
Jeg utfordrer: Impelimp
Jeg må bare dele denne sangen fra Youtube med dere. Den er hysterisk morsom, og får meg alltid til å le høyt og lenge.
Velbekommen.
Tja, hva skal man si. Det går vel ikke akkurat strålende, men målene var vel kanskje noe overmodig. Men, som de sier. Det er bedre og satse for høyt enn for lavt.
Målene lød slik, og her kommer en liten statusrapport.
Alt i alt anser jeg meg for og være meget standhaftig, og bestreber forsatt for å nå målene mine. Jajamensann.
Faen, som jeg ser ut. Lårene, armene og ryggen er dekket med enorme blåmerker. Jeg har hatt akkurat de samme blåmerkene før, alikevel får jeg de gladelig igjen. Det blir definitivt ikke noen tur til badeland med ungene denne uka, slik som jeg ser ut.
I bakgrunnen spilles Killing in the name of, og jeg kjenner jeg gleder meg veldig til å begynne. Vi er i utdrikningslag, og skal spille paintball. Det er utrolig morsomt, og adrenalinet begynner å spre seg i kroppen. Jeg vet ikke helt hvorfor denne følelsen kommer av tanken på springe rundt som en idiot og leke krig. Egentlig ikke en følelse jeg vil vedkjenne, ettersom jeg jeg hater våpen og krig. Herregud, ungene mine får ikke eie en liten lekepistol engang. Enda går jeg mer en gjerne gjennom dette, til tross for at jeg ser ut som et fargekart på kroppen etterpå.
Fordelen er at jeg får ut aggreasjon i form av gummikuler, og mannen får en kone som er rolig og balansert.
Æsj, jeg er så rastløs for tiden. Har bare lyst til å gjøre alt, men vet egentlig ikke hva jeg vil gjøre. Hele helga har jeg fartet og vært sosial både fredag og lørdag. Akkurat nå kjenner jeg at jeg vil finne på noe, men er sliten og orker ikke noe. ergo blir jeg enda mer rastløs.
Neste helg skal jeg også jeg også farte litt. Da blir det Stavanger-tur, og jeg grugleder meg. Egentlig gleder jeg meg mest. Da skal jeg på treff med 15 nettvenner. Noen har jeg truffet, noen har jeg ikke truffet, noen føler jeg at jeg kjenner og noen føler jeg at jeg ikke kjenner det hele tatt. Uansett, disse menneskene skal jeg tilbringe hele helga sammen med.
Der hadde jeg klart å putte i meg eske sukkerfri mentos. O’lykke.
Under min sykdomsperiode har jeg sett masse på Greys, til tross for at jeg også har hatt syke barn hjemme. Mulig de har blitt neglisjert en smule, men de overlever.
Uansett, sesong 2 avsluttet akkurat, og så ble vi bedt om å vente til høsten for å se fortsettelsen. Hva er det for noe, liksom?! Seriøst!
Så jeg lastet ned 16 epioder av sesong 3, og disse har underholdt meg mens jeg har vært syk. Nå er det liksom slutt, og jeg er like langt. Dessuten var det ulidelig spennende da jeg akkurat avsluttet episode 16.
At man aldri skal bli fornøyd.
Ordentlig tante for aller første gang, det ble jeg i går. Min kjære lillsøster fikk en liten gutt, som skal hete Fillip. Det blir så spennende for de, og jeg kjenner at jeg misunner de litt den følelsen av å nettopp ha blit tre. Det er en deilig tid, selv om jeg antageligvis har fortrengt usikkerheten og det skumle over å ha fått ansvaret for et lite og nytt liv.
Som mor til tre er man liksom så satt og alt går på rutiner. Man føler seg som verdensmester når det gjelder morsrollen. Det er jeg selvsagt ikke, selv om jeg gleder meg til min kjære lillesøster skal komme til meg for å få råd om morsrollen.
Gud, tenk så gammel jeg skal føle meg da.
 | turkis på Det er vår! |
 | rentro på Det er vår! |
 | Fryd på Det er vår! |
 | Eira på Det er vår! |
 | muppyen på Meme - Musikk og blogg |
 | impen på Det er vår! |
| impen pÃ¥ Meme - hvor sær er du? |
 | Avil på Meme - Musikk og blogg |
| muppyen på Det er vår! |
 | lindamac pÃ¥ Meme - hvor sær er du? |
| m | t | o | T | f | l | s |
|---|---|---|---|---|---|---|
| « jul | ||||||
| 1 | 2 | 3 | ||||
| 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 10 |
| 11 | 12 | 13 | 14 | 15 | 16 | 17 |
| 18 | 19 | 20 | 21 | 22 | 23 | 24 |
| 25 | 26 | 27 | 28 | 29 | 30 | 31 |
